Kalenderårets første Grand Tour bringer feltet til Italia. I enda større grad enn i de to andre Grand Tour-rittene kan vi faktisk forutsi hvilken type etappevinner vi får ut fra geologien. Klatrerne og puncheurene vil vinne i Europa, og spurterne i Afrika. For å forklare dette gir vi deg geologien til Giro d’Italia.
Vent! Hva er det? Afrika?
Ja, Afrika.
Eller mer presist: den afrikanske tallerkenen. I geologien tenker vi tross alt i plater.
For å forstå geologien i Italia litt, bør du raskt glemme det geografiske kartet over Italia som du kjenner så godt. Bare glem den store støvelformede halvøya med hæl og tå og alt det der. Det er bare en tilfeldig form som havnivået har tegnet rundt en kupert topografi. Nei, for å forstå geologien er det bedre å zoome ut og følge de smale åsryggene som omgir bassengene i Middelhavet. Nøkkelen til å forstå Italias geologiske historie er «Adria», og det er mye større enn Italia som nasjonalstat.
Historien om Adria
Adria er et tykt stykke gammel kontinentalskorpe som nesten i sin helhet ligger under havoverflaten i Adriaterhavet. Men Po-sletta, den italienske østkysten, Gargano-halvøya og Puglia-halvøya er alle en del av Adria. Dette er de eneste flate regionene i Italia: et paradis for sprintere!
Adria er et eget kontinent. Den brøt av Afrika i trias- til jura-tid, sannsynligvis en gang for mellom 220 og 170 millioner år siden. Akkurat som Afrika en gang brøt av Nord- og Sør-Amerika for å åpne Atlanterhavet. Dette skapte havskorpe, som ble dannet ved en midtoceanisk rygg, som nå ligger under Det joniske basseng. Men for 170 millioner år siden døde denne ryggen, og Adria ble igjen en del av den afrikanske platen. Den har vært en del av den afrikanske platen siden den gang, selv om den beveger seg litt i forhold til Afrika. Når jeg sier bevegelse, er det en millimeter per år eller noe sånt. Når du ser en spurter vinne en etappe i Giroen, er det rimelig sikkert at han vant på African Plate.
Men hvis du ble overrasket over å høre at Adria er en del av den afrikanske platen, blir du kanskje dobbelt så overrasket over at Sicilia ikke bare er den afrikanske platen. Det meste av det er faktisk bare Afrika! Det grunne havet mellom Sicilia og Afrika er bare en oversvømt del av det afrikanske kontinentet: Sicilia er geologisk sett afrikansk jordskorpe.
Tilbake til Europa
Så hvis sprinterne vinner i Afrika, hvorfor er fjellene da «Europa»?
Langs det meste av sin nordlige kant har den afrikanske platen gjort modige forsøk på å dykke ned i mantelen ved hjelp av en prosess som vi kaller subduksjon. Jeg sier modig forsøk, for det har ikke alle steder vært like vellykket. Man skulle tro at platene helst ikke ville subduksjon i det hele tatt og bare bli liggende på overflaten. Men i Middelhavsområdet har både Europa og Afrika i mer enn 170 millioner år kjempet om hvem som skulle gå under. Afrika vant i vest og øst, og Europa vant i sentrum. Jeg kommer tilbake til det om et øyeblikk.
Går under
Så hvordan fører denne subduksjonsprosessen til dannelsen av fjellbelter? Tektoniske plater er et sted mellom 60 og 150 km tykke. Og når den ene dykker under den andre ned i mantelen, forsvinner nesten hele platen og synker bort. Men noen ganger blir de øverste kilometerne med stein, som for det meste består av sedimenter, skrapt av og lagt i hauger. Som en duk du dytter bort, for eksempel. I 2D-animasjonen kan du se hvordan dette fungerte for Apenninene.
Akkurat nå består Apenninene av tykke fjellskiver som har blitt skjøvet oppå hverandre i løpet av de siste 15 millioner årene. Og selv om de bare er sedimentære bergarter, kan vi ut fra sammensetningen se hvilken type jordskorpe de opprinnelig har ligget på. Det forteller oss mer om den geologiske historien. Korallrev dannes i grunne havområder, ofte på kontinentale kanter. Dypt nede i havet finner vi finkornede utfellinger av kalksteinsleire eller chert. De sedimentære bergartene i Apenninene forteller oss at de ble dannet i utkanten av Adria, som må ha vært mye større før det ble til «Apenninene». Og vest for Adria var det en gang et hav som vi kaller«Alpine Tethys Ocean«.
Stor-Adria
Apenninene er ikke de eneste avskrapede restene av Adria. Adria var faktisk en gang i tiden enorm. Så jeg kalte det «Greater Adria» for noen år siden. De deformerte toppbergartene i Adria danner også fjellbeltene i Dolomittene i Nord-Italia, Dinaridene på Balkan, Hellenidene i Albania og Hellas, og Tauridene i Tyrkia. Dette går helt til den tyrkisk-iranske grensen.
Når Greater Adria gjenopprettes i sin opprinnelige dimensjon som den hadde for rundt 150 millioner år siden, var den like stor som Grønland! Men den hadde ingen iskapper. Faktisk lå det meste av den under grunt havvann. Ideelt for å lage rev og plattformer der det ble dannet kalksteiner som vi nå finner overalt i disse fjellbeltene. «Dolomitt» er en spesiell type kalkstein, og gjett hvor vi finner mye av den…
Alpene, Karpatene og Balkan er ikke dannet fra kantene av Stor-Adria, men fra kantene av Europa. Som sagt vant Afrika (og Adria) subduksjonskampen i vest, mellom Italia og Spania, og også i øst, fra Dinaridene langs Hellas til Tyrkia og Kypros. Men i midten gikk Europa ned under Adria, for å danne Alpene. Du kan tenke deg at et slikt skifte etterlater seg litt av et geologisk kaos, som vi finner på Korsika og i de vestlige Alpene. Heldigvis er det Frankrike, så det skal vi ta oss av under Tour de France. Dette er tross alt geologien i Giro d’Italia
Fjell overalt
På Sicilia er det også fjell. Jeg mener, bortsett fra Etna, som selvfølgelig er en enorm vulkan (og en veldig ung en, bare 600.000 år gammel). Men vest for Etna er det fjell, som er den deformerte nordkanten av det afrikanske kontinentet, der det traff den eurasiske platen. Vi kjenner dette fjellbeltet som Maghrebidene. Den fortsetter nord i Tunesia, Algerie (Kabylides), og har forbindelse vestover med Rif-fjellene i Marokko.
Og Calabria? Calabria hører ikke hjemme der det er i dag. Calabria brøt av fra Sardinia og ble sittende fast i kløften mellom Afrika og Adria. Men for å forstå hvordan det fungerer, må jeg forklare en annen prosess som er viktig i Italia: roll-back.
Tilbakeføring
Lærebøkene på videregående forteller deg at når to plater presses sammen, vil den ene skyves under den andre og forsvinne ned i mantelen. Det er subduksjonsprosessen. Men når den har sunket noen titalls kilometer, vil det begynne å skje mineralreaksjoner som gjør slike plater tettere og tettere. Det kan skje at platen blir så tett at den begynner å synke raskere enn at de to platene kommer mot hverandre. Og hva skjer da?
Når subduksjonsplatene synker raskere enn at platene konvergerer, «ruller de tilbake». De beveger seg gjennom mantelen i retning av den nedadgående platen. Det betyr at den øvre platen må brytes opp og blir strukket. Denne prosessen skjer langs hele Apenninene, og mange andre steder i Middelhavsområdet. Det skjedde også i Betic-Rif-beltet i vest, i Karpatene-Pannonia-regionen i Ungarn og Romania, og i Egeerhavet i Hellas for eksempel (se kart).
Det pågår fortsatt
Den subduksjonsplaten som trakk Adria ned i den apenninske subduksjonssonen, har rullet tilbake de siste 30 millioner årene og brutt opp den øvre, europeiske platen. Den første brøt Sardinia og Korsika utenfor den sørfranske utkanten av Provence. Som et resultat av dette ble Gulf de Lion-bassenget åpnet. Deretter ble Korsika og Sardinia etterlatt, og de tidlige Apenninene som hadde begynt å danne seg mot østkanten av Korsika og Sardinia, fortsatte å bevege seg. Dette åpnet bassenget i Tyrrenhavet i løpet av de siste 10 millioner årene. I sør kom et fragment av Sardinia – Calabria – med Apenninene og flyttet mot sørøst. Og nå ser det ut som «tåen» på støvelen, men den har bare vært der i noen få millioner år.
Du tenker at dette er gammel historie, men nei. Denne tilbaketrekkingsprosessen fortsetter i dag, og til og med Apenninene har blitt strukket ut som et resultat av dette. Denne strekkingen skjer langs store forkastninger, der den øverste blokken glir nedover. Vi kaller dem «normale forkastninger», og de er hovedårsaken til at det er så mange ødeleggende jordskjelv i Italia.
Eksplosive italienere
Endelig har Italia den største samlingen av aktive vulkaner i Europa. Og når du ser på kartet, er det tydelig at de ligger i og vest for Apenninene. Disse vulkanene, inkludert de mest kjente av dem, som Vesuv, Stromboli og Etna, er alle på en eller annen måte knyttet til subduksjonsprosessen. Noen vulkaner, som Stromboli, dannes fordi vann føres ned i mantelen ved subduksjon, under Calabria. Dette senker smeltepunktet i mantelen og forårsaker vulkanisme. Dette er den typen eksplosiv vulkanisme som du finner rundt hele Ildringen.
Andre vulkaner, som Vesuv, dannes fordi den apenninske platen har fått nok av Adria og bryter av. Arrivederci. Mantelbergarter som beveger seg inn i gapet, kan smelte og skape vulkanisme. Dette kan være like eksplosivt som det innbyggerne i Pompeii opplevde for nesten 2000 år siden.
Til slutt har Calabria en kant under Sicilia. Mantelen som flyter rundt platen, kan smelte og forårsake vulkanisme like over kanten. Dette er årsaken til Etna.
All denne geologiske volden: fra kolliderende og subdukterende plater som både skrapes av og ruller tilbake, og jordskjelv og vulkanisme gir en seriøs topografi som gjør territoriet til puncheurs og klatrere. Det er det ideelle området for geosyklisten! God Giro, alle sammen!
