Til dagens etappe dro jorden på tektonisk treningsleir for å trene på de sterke kreftene som trengs for å skape de pyreneiske stigningene. Du vet nå at fjell dannes ved at jordens tektoniske plater trekker seg fra hverandre. De kolliderer og glir forbi hverandre, drevet av krefter som virker i og under platene. De sagnomsuste stigningene over de storslåtte Pyreneene som rytterne står overfor denne uken, og spesielt i dag, er et produkt av disse fjellbyggende kreftene som har påvirket Sør-Frankrike gjennom hundrevis av millioner av år!
Vridninger og vendinger
Pyreneene er hovedsakelig en kontraksjonell fjellkjede. Det er da jordens øverste mekaniske lag, litosfæren, forkortes. I Pyreneene fant den siste fjellbyggingsepisoden, eller orogenesen, sted for 55 millioner år siden. Den pyreneiske orogenese skapte Pyreneene. Det er et godt navn. Eldre fjellbygningshendelser gjorde imidlertid at bergartene i Sør-Frankrike var klare til å bøye seg, skli og knekke i bestemte mønstre når det ble trangt om plassen og stresset ble stort. Alt henger sammen. Stigningene rytterne møter i dag ville ikke ha vært der uten geologien.
Etappen vår er 152 kilometer lang. Eller kort sagt. Man regner med at dette er samme avstand som Iberia og Frankrike beveget seg mot hverandre for å danne Pyreneene. Hvordan skjedde egentlig denne forkortelsen? I likhet med selve løpet er det en fortelling med mange vendinger, omveltninger og seiersfremstøt. La oss ta en titt på den tektoniske treningsleiren!
Fly av gårde, Iberia
Iberia var tidligere knyttet til Frankrike (Armorica) da superkontinentet Pangea var i vinden på slutten av perm (for ca. 250 millioner år siden). Som alle trender gikk Pangea etter hvert av moten, og i jura-perioden for ca. 155 millioner år siden var kontinentene på god vei til nye steder. Det er på tide å si farvel.
På denne tiden lå Iberia lenger nord og vest for dagens posisjon. Den nordøstlige delen av Iberia, som nå ligger i de østlige Pyreneene, lå i nærheten av Biarritz, og den nordvestlige toppen av Iberia lå sør for Irland.
Så du kan se det komme. Iberia lå akkurat der Biscayabukta ligger i dag, og okkuperte halvparten av det unge Atlanterhavet. Den andre halvdelen av Atlanterhavet fantes ikke ennå. Portugal lå mot Newfoundland (øst i Canada). Å sykle fra Pamplona til Madrid ville ført deg vestover i stedet for sørover som i dag. Morsomt faktum: Rett øst for Iberia lå Adria. Det er det tidligere «tapte» kontinentet som nå ligger under Adriaterhavet, Nord-Italia og Dolomittene. Les mer om det i vår Giro d’Italia-blogg. Byen Pau i Sør-Frankrike lå rett ved siden av … Po-sletta i Italia!
Tektonisk trening
De tektoniske platene gikk på litt av en treningsleir. Nord-Amerika, Iberia, Europa og Afrika ble skilt fra hverandre. Nord-Atlanteren og Biscayabukta åpnet seg vest og nord for Iberia. Så dannet det seg et annet hav som vi kaller den alpine Tethys mellom Iberia og Adria i øst. Er du fortsatt med oss? Iberia løsrev seg fra Frankrike, men geometrien til dette bruddet (det geologene kaller en rift) var ikke ideell i forhold til hvordan Nord-Atlanteren åpnet seg.
Så, endring av planer. Vest for Iberia dannet det seg en ny rift som skulle bli til det nordlige Atlanterhavet, og Iberia strandet utenfor kysten av Vest-Frankrike. Etter hvert som Atlanterhavet fortsatte å åpne seg, flyttet Iberia seg mot sør og øst sammen med Afrika. For rundt 120 millioner år siden, i krittperioden, roterte Iberia plutselig over 40° mot klokken, og den iberiske nordspissen kom nær sin nåværende posisjon ved siden av Sør-Frankrike. Den var nær ved å bevege seg mot Nord-Amerika, men gjorde det heldigvis ikke.
Men i likhet med målstreken er vi ikke helt i mål med dannelsen av de moderne Pyreneene. Afrika satte kursen sørover, og Iberia fulgte etter som en god lagkamerat. Sammen dannet de et stort basseng der Pyreneene ligger i dag. Dette var for mellom 110 og 90 millioner år siden. For rundt nitti millioner år siden begynte Afrika og Iberia å bevege seg sammen igjen, og etter en lang omvei begynte Iberia det endelige framstøtet mot Sør-Frankrike.
Hallo Pyreneene
Da Iberia kolliderte med det som i dag er Sør-Frankrike, brukte den de øst-vestgående forkastningene som ble dannet tidligere i den «variskiske» fjellbygningsfasen for ca. 350 millioner år siden under Pangea. Vi har tidligere nevnt at den pyreneiske orogenese fortsatte på eldre hendelser. Iberia ble skjøvet under Frankrike, toppen av kontinentet ble skrapt av og stablet opp. Disse avskrapede bergartene danner den «aksiale sonen» og de sørlige Pyreneene (se kart).
De sørlige (og nordlige) Pyreneene viser en samling av marine og terrestriske sedimentære bergarter som ble dannet på Iberia i løpet av de siste 200 millioner årene. Hold utkikk etter lag med bufffargede sandsteiner og ofte fossilrike kalksteiner på vei inn i fjellene fra Pau. Du kan også observere oppgravede mantelbergarter (peridotit) fra det havarerte riftbassenget.
Fjell og atter fjell
Den aksiale sonen viser bergartene som befant seg under disse sedimentære bergartene i «grunnfjellet». De er eldre og stammer fra den variskiske fjellbygningsfasen. Granittene og gneisene som danner de glitrende grå massivene langs ruten i dag, ble dannet før og under kollisjonen. De smeltet og ble deformert under intens varme og trykk da kontinentene ble presset sammen. Det kan nesten være den samme mengden watt som en spurter trenger for å komme seg over Tourmalet.
Hele denne haugen med stein ble skjøvet nordover over Sør-Frankrike. De sedimentære bergartene på sørsiden av Frankrike ble bulldosert opp langs gamle forkastninger som er mye brattere enn på sørsiden av Pyreneene. Et eksempel er den nordpyreneiske forkastningen. Dette forklarer delvis hvorfor de bratteste og høyeste stigningene i touren ligger i de nordlige Pyreneene. Den særegne topografien i de nordlige Pyreneene er altså et produkt av mange fjellbyggende hendelser. Det var en tektonisk treningsleir gjennom tidene.
En siste metafor
I likhet med skorpeskorpen langs Frankrikes sørlige kant, vil rytterne starte som Pangea. De er en sammenhengende gjeng som beveger seg sammen som et superkontinentalt peloton. Etter hvert som rittet sklir forbi hverandre på vei opp i fjellene, vil rytterne begynne å skli forbi hverandre. Du vil se et utbrudd, og det kan åpne seg en luke. Akkurat som med Iberia kan gapet bli mindre. Når du tror det endelig er over og alt er på plass, kan en angripende klatrer som kjemper om etappeseieren raskt åpne en ny luke og skape enda et stort hull i tetgruppen.
De sterke rytterne på hver side av kløften er kjellerløftene, som blir høyere, men bassenget mellom vil raskt fylles med løsslupne og spente tilskuere. Det store spørsmålet er om et angrep og en seier i dag vil påvirke den overordnede strukturen og utfallet av sammendraget når rytterne når Nice? Vi må være tålmodige og observere løpet i liten og stor skala for å se hvordan detaljene passer sammen. Og til syvende og sist brakte all denne aktiviteten oss 150 km nærmere Nice!
NB: Blogger på andre språk enn engelsk er alle automatisk oversatt. Våre skribenter er ikke ansvarlige for eventuelle språk- og stavefeil.
