Vi starter etappen i Ardennene, nærmere bestemt Bastogne i Belgia, og reiser sørover til de franske Ardennene. Hva minner Bastogne deg om? Kanskje minner det deg om smakfulle speculoos-karamellkaker eller et viktig slag under andre verdenskrig og krigsmuseet som ligger der nå. Men på denne sykkelgale bloggen minner Bastogne oss først og fremst om den episke Ardenner-sykkelklassikeren Liège-Bastogne-Liège.
Men som geologer tenker vi på mineralet bastonitt, som har fått navn etter byen Bastogne. For de av dere som er interessert i alt som skinner. Det er en glimmerart, en veldig mørk «hydrobiotitt», som finnes i kvartsårer i Bastogne-området. Den ble første gang beskrevet i Les Roches-steinbruddet like utenfor byen i 1862. Det er første gang vi i GeoTDF har et mineral som er oppkalt etter en sceneby. Vi kunne ikke la være å fortelle dette, men i denne bloggen fokuserer vi på noe annet. Vi kjører opp daler i stedet for opp åsene. Spenn deg fast for litt god geologisk historiefortelling.
Like gammel som åsene
Ardennene er stedet der elvene kom før fjellene. Dette er noe vi snart skal forklare, for ofte er det omvendt. På gårsdagens etappe klatret vi allerede gjennom Ardennene over berømte stigninger som La Redoute og Roche Aux Faucons, men vi var opptatt med Mosasauren vår. Heldigvis finner vi også på dagens etappe noen av de vakre stigningene fra Ardennene, selv om de er litt mindre bratte. La oss reise tilbake i tid og se hvordan elvene kom før fjellene i Ardennene.
«As old as the hills» er et vanlig ordtak på engelsk, når man refererer til noe som er sværtgammelt. Indirekte betyr det at åser og fjell er evigvarende. Standhaftig, urokkelig. Jordens kjemper overser imperiers vekst og fall, og vil fortsette å gjøre det til tidenes ende. Geologene er uenige. Livssyklusen til fjellene, eller rettere sagt steinene de består av, er en utrolig langsom historie som strekker seg over millioner av år. Men akkurat som stjerner fødes og dør steiner. De dokumenterer kontinentenes bevegelser, med historien om gamle hav og glemte vulkaner skrevet inn i toppene. Det er denne prosessen som får geologene til å fungere.
Bergartene som utgjør det vi i dag kaller Ardennerfjellene, ble dannet for mer enn 300 millioner år siden. De befant seg i et spektakulært fjellbelte som strakte seg fra Polen, gjennom Tyskland og Belgia til Sør-England og det østlige USA. Dette var før Atlanterhavet eksisterte. Dette fjellbeltet ble dannet da kontinentene i Laurasia (Nord-Amerika og Eurasia) kolliderte med Gondwana (Afrika, Sør-Amerika og alle de andre kontinentene på den sørlige halvkule) og dannet superkontinentet Pangea.
Det mektige fjellet
Man skulle kanskje tro at åsene som rytterne krysser i Ardennene er rester av de gamle fjellene, men elven Ourthe forteller en annen historie. Vi kjører faktisk opp de gamle dalene og ikke opp bakkene. Det er her geologien i Ardennene virkelig begynner å bli morsom for deg.
Hvordan får man tak i fjell? Det er enkelt. Landet må først heve seg og danne en åsrygg eller et platå. Da trenger vi noen eroderende midler for å forme landet. Sett inn regn eller snø. De blir til bekker, elver og etter hvert elver som skjærer seg inn i det opphøyde landet. De kjemper seg alltid tilbake til havet. Det er faktisk erosjon som er ansvarlig for dannelsen av de vakre (tidvis snødekte) toppene som har inspirert mang en poet og amatørfotograf.
Men landet ønsker å ligge flatt. Det er selvfølgelig en grov generalisering; man kan argumentere for at landet ikke aktivt «ønsker» noe som helst. Men dens skjebne er at den til slutt skal glattes ut og bli flat som en pannekake. Alle åser og fjell som en gang sto høyt og ruvet over landskapet, vil bryte sammen og flate ut. De gamle fjellkjedene fra karbon- og devontiden er borte, og om rundt 200 millioner år vil også Pyreneene og Alpene være borte. De trenger bare tid til å eroderes. Vi så denne prosessen også i forbindelse med de olympiske leker, der åsene i Paris bokstavelig talt var de siste som sto igjen.
Elver på avveie
Tilbake til elvene. Elvene tar med seg alle fragmentene fra fjellene de eroderer og transporterer dem nedover, nedover, nedover. Dette fyller ut hulrom og sprekker i vår verden. Selv det mektigste fjell, eller menneskeskapte strukturer som pyramider, vil til slutt eroderes og forsvinne og etterlate en flat overflate. Elver former landet, men landskapet har også en ting eller to å si for hvordan en elv renner. Hvor bratt en skråning er, kan påvirke hvilken vei en elv tar. I fjellterreng følger de tyngdekraften for å finne den raskeste veien ned, og skjærer rette, skarpe daler.
Når de når flatere terreng, bukter elvene seg over slettene i «meandere» mens de tar seg god tid til å nå havet. Slike meandere er velkjente fra elver som Rhinen, Amazonas og Mississippi. Men elver som Ourthe, Amblève eller Mosel slynger seg gjennom Ardennene! Det skulle man ikke tro, siden elver vanligvis ikke oppfører seg slik i åsene, de slynger seg bare i flate områder. Et av de mest kjente stedene for dette er i nærheten av den velkjente stigningen Roche aux Faucons, som vi kjørte i går.
Men hvordan?
Disse elvene slynger seg som på en slette. Og hvis du klatrer ut av dalene, vil du se at bakketoppene er flate. Du kan forbinde bakketopper over flere daler med en rett linje. Dette forteller oss at elven Ourthe og dens venner allerede fløt gjennom området da Ardennene var flate. Åsene som ble dannet her i devon- og karbontiden er borte, erodert bort etter titalls millioner år med erosjon. Her er det rikelig med plass til at elven kan slynge seg over de en gang så mektige fjellene.
Det neste som skjedde, er det som skaper paradokset. Elvene passet sine egne saker, og for rundt 1 million år siden begynte landet å heve seg igjen. Dette førte til at elven eroderte ned i slettene og dannet de buktende dalene som danner Ardennene slik vi kjenner dem i dag. På denne måten skapte elvene åsene. De gravde dypere og skapte stigninger i det som en gang var en dal. Fascinerende, ikke sant? Vi har laget dette klippet om det rundt Liège-Bastogne-Liège.
Alltid litt debatt
Årsaken til denne (geologisk sett) unge fjellhevingen er omdiskutert blant geologer. Noen mener at det har noe med kollisjoner i Middelhavsområdet å gjøre, men Ardennene viser ikke mye deformasjon de siste millioner årene. De reiste seg bare. Andre spekulerer i om vulkanisme i Eiffel kan være årsaken, eller til og med iskappenes vekst og avsmelting under istidene. Den diskusjonen overlater vi til dem.
Så, som en siste bemerkning, Ardennene er ikke lenger et fjellbelte, men et elvebelte, der elvene skaper åsene! Selve bergartene langs løypen ble dannet og deformert under dannelsen av et gammelt fjellbelte. Det eroderte bort. De bratte veiene som rytterne klatret opp i går, og som de skal opp igjen på etappe 5, tilhører daler som ble dannet i en annen, mye yngre tid. Det er som en opp-ned-verden, geologisk sett. Først elvene, deretter stigningene. Hvem klatrer raskest opp dalene?
