Den umerkelige, milde profilen til dagens etappe favoriserer klart sprinterne. Imidlertid er de grunne åsene med vinranker og beitende kyr ikke annet enn et overfladisk slør drapert på noen enorme fjell som ingen syklist noen gang ville vurdere å bestige.
Ikke langt under asfalten skjuler det seg gigantiske søyler med salt, såkalte saltdiapirer, som reiser seg fra over 2000 meters dyp. En slik diapir er faktisk den eneste eksistensgrunnen for den største spabyen i Frankrike og dagens startsted, Dax. Mer om det senere, la oss først dykke inn i opprinnelsen til saltdiapirer.
250 millioner år med sedimenter
Dagens etappe sender rytterne over Aquitaine-bassenget. Dette er et gigantisk geologisk basseng av paleozoisk grunnfjell, som måler omtrent 65 000 km 2 . I løpet av de siste 250 millioner årene har den gradvis fylt seg opp med sedimenter. Tenk på vekslende lag med sand, silt, karbonater og, ja, ett mektig, særegent lag med salt leire. Denne evaporitten, som den kalles i geologiske termer, ble avsatt under sen-trias (for rundt 210 millioner år siden). Det var en periode med tektonisk utvidelse og analog dannelse av nye underbassenger.
Det var en varm klimaperiode, varmere enn vårt nåværende klima. Overflatevannet som strømmet inn i de nydannede bassengene fordampet ganske raskt. Det som sto igjen var den salte leiren som elvene hadde plukket opp underveis. Denne prosessen pågikk i millioner av år, og resulterte i et lag med evaporitter på fflere hundre meters tykkelse!
Usynlige saltfjell og sprintere
Greit, men hvordan ble dette horisontalt avsatte saltet støpt til fjell? Se for deg dagens peloton av prosyklister som nærmer seg mål i Nogaro. Med 400 meter til mål gjemmer toppsprinterne seg fortsatt bak sine ledere. Så, så snart de passerer 200-meteren, er trykket på. Den raskeste og kvikkeste av gjengen vil presse seg fremover i de minste hullene.
Fordampningene var våre toppsprintere: satt under trykk av de yngre, men tunge overliggende lagene av karbonater og sand. Den mer duktile salte leiren presset seg opp i sprekkene som ble dannet under en annen utvidelsesfase i tidlig kritt (for rundt 120 millioner år siden). Litt senere ble de nå eksisterende saltryggene knust fra sør da Iberia kolliderte med Eurasia. Det var hendelsen som løftet Pyreneene (60 til 20 millioner år siden). Et voila, der har du det; bratte, forvrengte, usynlige stigninger av salt leire, rett under pedalene våre.
La oss ta et bad!
Flott, få inn spaaspektet! Vel, omtrent 75 km sør for Dax, siver nedbør fra Pyreneene inn i oppsprukket kalkstein fra kritt. Dette vannet renner nordover, under jorden, nedstrøms gjennom den foldede kalksteinen til en dybde på ca. 2 km, til det treffer vår ‘Diapir de Dax’. Husker du hvordan saltet kraftig presset seg opp? Dens rå kraft fikk den overliggende kalksteinen som var vert for vannet til å bøye seg oppover.
Det er derfor i dag, etter en tur på 20 000 år, kan vann som faller ut i Pyreneene strømme opp langs diapirens flanker. Der varmes det opp (salt er en utmerket leder av geotermisk varme) og blir ladet med salte mineraler. Til slutt springer dette vannet flere steder over regionen. Den mest kjente er Fontaine Chaude, hjertet av Dax siden førromersk tid. Med en årlig flyt på over 2.000.000 liter og en temperatur på 64 grader Celsius, fortjener denne kilden virkelig navnet sitt.
La oss nå finne ut hvilke ryttere som er verdt sin vekt i salt.
