Mektige fjell på dagens rute og under de mange helikopterskuddene som vi – hvis været tillater – skal få se. Alpene er en veldig fotogen del av Frankrike. Som et levende vesen reagerer fjellene på ulike måter på klimatiske forhold. La oss ta en titt på de mektige fjellene og beundre deres skjønnhet. Glem imidlertid aldri farene som følger med fjellet.
Vi starter på 4000 meters høyde hvor rytterne aldri kommer. Over 4000 meter er det så kaldt at bakken er dypfryst og aldri tiner. Fjellet er frosset og blokkene er som sementert av isen. På overflaten samler snø seg og faller i snøskred eller mater store isbreer. Disse strømmer gradvis mot dalene eller kollapser brått under serac-fall. Seracs er tårn av breis, ofte dannet av kryssende sprekker på en isbre. Vi ser disse risikoene i området som omfatter toppen av Mont Blanc og nærliggende topper.
Går ned
Mellom 4000 og 3000 meter er bakketemperaturen over hele året i gjennomsnitt under null Celsius. Dette definerer permafrost. Sesongmessige temperaturvariasjoner varmer bakken eller overflateveggene i sommersesongen. Permafrosten tiner deretter over flere meter. Den lager et aktivt lag i den øvre delen. Denne sesongrekkefølgen er lagt over daglige svingninger, med en nattlig omfrysing. Under påvirkning av disse temperaturendringene smelter isen og fryser deretter på nytt. Denne prosessen fremmer steinsprang.
Gjeldende global oppvarming forsterker denne prosessen ved å øke tykkelsen på det aktive laget som er utsatt for denne rekkefølgen av temperaturendringer. Også et større antall blokker, noen på opptil 300 000 m3, kollapser under hetebølger. Denne utviklingen skjer i en stor del av Mont-Blanc-massivet. I 2005 ødela et sammenbrudd av en søyle med et volum på ~300 000 m3 Bonatti-ruten, en av de symbolske klatrerutene i Alpene.
Når katastrofen inntreffer
Under 3000 meter holder temperaturen på bakkenivå over null. Temperaturen har mindre innflytelse på stabiliteten til grunnen og fjellveggene. Det er nedbøren som hovedsakelig styrer gravitasjonsfaren. Ved intens regn siver vannet inn i sprekkene og forårsaker økt trykk på fjellet rundt. Dette øker muligheten for fallende blokker, men kan også føre til kollaps av hele vegger. De mobiliserte volumene overstiger da ti millioner m3 og disse kollapsene sprer seg raskt i dalene og gir opphav til jordskred.
Våren 1471 startet en kollaps av Dérochoir-muren over Passy og Le Fayet fra ryggen i en høyde av 2010m. Den nådde Gorges de l’Arve i en høyde på mindre enn 800 m. Det resulterte i dannelsen av en naturlig demning og opprettelsen av en innsjø. I 1970 igjen førte et sammenbrudd, uansett hvor mye mindre det var, et nytt jordskred som ødela et sanatorium og drepte 71 mennesker .
Ledetråder som viser en svekkelse av steinmasser finnes i hele Alpene. En slik svekkelse fører ikke nødvendigvis til katastrofale hendelser. Sprekker har åpnet seg i mer enn tusen år i gneisen som ligger i skråningen som dominerer Col des Montets. De er flere titalls meter dype og er ved opprinnelsen til kollapser inkludert blokker på mer enn 1000 m3. Skredløpene har likevel endret retning på grunn av en annen rygg som utgjør en naturlig skredvoll.
Mektige fjell, kan risikere
Geofarer medfører regelmessige hindringer for infrastrukturen. For eksempel, i 2013, ble adkomstveien til Mont-Blanc-tunnelen igjen avskåret i flere timer etter skredmassene. Eller mer nylig i 2019 da en etappe av Tour de France til Tignes ble stoppet på grunn av jord- og gjørmeskred som skjedde etter en veldig intens storm. Etappen ble stoppet av løpsorganisasjonen og kommissærer. Tidsdifferansene på Col de l’Iseran ble brukt. Det var der Julian Alaphilippe mistet sin gule trøye til Egan Bernal. Colombianeren ville fortsette og vinne løpet det året.
Fjellene har alltid vært et følsomt miljø som regelmessig er påvirket av geofarer. Disse forekommer mer spesielt i visse områder mens andre er beskyttet av relieffets konfigurasjon og av de geologiske forholdene.
Det er allerede gjennomført en kartlegging av fordelingen av disse risikoområdene i Alpene. Den er spesielt basert på vurdering av tidligere erfaringer. Studier og kontinuerlige observasjonssystemer på de mest sensitive sektorene blir for tiden implementert av forskere og offentlige myndigheter for å forstå og fremfor alt for å bedre estimere disse risikoene. Det er viktig å ta disse studiene i betraktning for å se for seg en bærekraftig utvikling av alpine daler og dermed organisere dagliglivet i disse områdene hvor klimaendringer forsterker risikoen.
-
My objective is to understand the tectonic-relief-erosion interactions during the quaternary climatic cycles; indeed the quaternary is characterized by an increase in erosion. The question is to understand how a mountain range reacts to such an increase, both in terms of localization of movement along faults in the upper crust and in terms of of uprising? For this it is also necessary to understand where the erosion is particularly increasing in a chain and what are the dominant erosive processes during the glaciation-deglaciation cycles.
-
The common denominator of my research activity is the understanding of geomorphology as a result of the interactions between tectonic and climatic processes. My current research aims in particular to quantify the impact of glacier retreat on seismicity and the behavior of active faults. Tierra del Fuego (southern Patagonia) and the Western Alps are my favorite places to understand these phenomena.
-
-